MADEIRA

Atlanterhavets perle - Levadavandring - Blomsterøya

Det er mange grunner til at vi vender tilbake til Madeira gang på gang, men det er to ting som som teller mer enn noe annet - alle de vakre blomstene og de idylliske levadaene. Aldri hørt om levada? Det er vannkanaler, bygd av slaver i det sekstende århundret, og vedlikeholdt og videreutviklet helt frem til i dag. Kanalene leder vannet fra nordsiden hvor det regner mye, til den mer tørre og solfylte sørsiden av øya. Levada kommer av det portugisiske ordet "levar" som betyr "bære". Selv den dag i dag bruker befolkningen på Madeira levadane til å frakte frem frukt og grønnsaker, som de dyrker på avsidesliggende små "terassejorder" langs kanalene.

Madeira er grønn og vakker, med gode temperaturer hele året. Det finnes et hundretalls blomsterarter, urter, eukalyptustrær, vingårder og fruktåkre. Disse skaper til sammen et grønt hav av velduftende vekster på slettene og i de dype dalene mellom fjellene.




I tillegg har Madeiras den unike urskogen som er med på UNESCOs bevaringsliste, og den ville kysten med klippevegger som stuper ned i havet. De høye fjellene lokker med flotte stier, men husk at ikke alle egner seg for de med høydeskrekk. Spør oss om råd, vi har gått de fleste.

Øyas velkjente gjestfrihet har hundreårige tradisjoner, og service har blitt ett av Madeiras varemerker. Her kan du velge mellom en rekke flotte bo-alternativer, med tilbud og aktiviteter som passer hele familien.


Ta kontakt - vi skreddersyr tilbud i alle prisklasser.

Vi arrangerer både individuelle turer og gruppeturer til Madeira. 

GEOGRAFI OG MILJØ 

Madeira har et subtropisk klima som både er stabilt og behagelig varmt. Det unike med Madeira er at det alltid er varmt, og gjennomsnittstemperaturen ligger på rundt 20 grader. Om vinteren er det rundt 18 grader, mens det er opptil 26 grader i august. Det er altså varmt hele året, så det er en feriedestinasjon som passer hele året rundt. Mange sier at øya har en evig vår, og dette stemmer egentlig, da blomstene springer året rundt her. Det unike klimaet fører til at det er en helt unike flora på øya, og det er faktisk store skoger og massevis av fine planter oppe i fjellene.

Til tross for at det er varmt nede i byene kan det faktisk komme snø på fjellene om vinteren. Denne kan bli liggende helt til ut i mars, men det er ganske sjeldent. Av den grunn kan det være greit å ha med seg en langarmet genser dersom man har tenkt å ta turen til en av de høye fjellene, da det altså blir ganske kaldt der, spesielt om vinteren. Denne jevne varmen fører til at veldig mange drar til Madeira for å ha en aktiv ferie.


HISTORIE 

Madeira har ingen urbefolkning. De første menneskene kom med skip og traff på øyene nokså tilfeldig. Enkelte arkeologiske funn kan tyde på at dette har skjedd så langt tilbake som for flere tusen år siden. Det finnes også eldre omtaler i skriftlige kilder, som kan vise til Madeira. For eksempel omtaler Plinius «Purpurøyene» med en passende posisjon i forhold til «Lykkeøyene», som var datidas betegnelse på Kanariøyene.

I 1418 blei João Gonçalves (med tilnavnet Zarco, «den enøyde») og Tristão Vaz Teixeira satt til å lede en ekspedisjon til Guinea-kysten i Afrika. De blei tatt av en storm, og endte opp på det de kalte Ilha da Madeira («den skogkledde øya)». De valgte imidlertid å søke ly på den mer oversiktlige naboøya, som de kalte Porto Santo («den hellige havna»), før de vendte tilbake til hjemlandet. Året etter dro de, sammen med Bartolomeu Perestrello, i ledelsen for en ny ekspedisjon. Denne gangen var målet Madeira.

Madeira var altså kledd med med mye skog, særlig laurbærtrær. Dette vanskeliggjorde dyrking, og bosetterne satte tidlig i gang med skogrydding, både ved hogst og svære branner. Aska fra brannene gjorde jorda svært fruktbar, og i noen år leverte Madeira hvete til Lisboa. Fortjenesten på denne handelen var imidlertid ikke stor nok, og i 1460 ble de første sukkerroene plantet. Sukker var på denne tiden en luksusvare i Europa, og den ga høy profitt. Til å arbeide på plantasjene innførte man slaver fra Nord-Afrika. I siste halvdel av 1400-tallet ble de første levadaene konstruert, kanaler som sikra vanning av plantasjene og kraft til møllene.


SAMFUNN OG POLITIKK

Etter revolusjonen i 1974 fikk Portugal en ny grunnlov, der makten deles mellom presidenten, som velges for fem år av gangen, og statsministeren, som også leder regjeringen. Presidenten er statens formelle overhode, men i realiteten er maktfordelingen mellom de to relativt jevn. Til tross for at Portugal har et flerpartisystem, domineres politikken nærmest totalt av det mildt venstreorienterte Sosialistpartiet og det moderat høyrevridde sosialdemokratiske partiet. Koalisjonsregjeringer er vanlig, ofte med uavhengige kandidater i viktige posisjoner. Portugal sliter fortsatt med underutvikling etter mange tiår med Salazars undertrykkende diktatur, hvor økonomien ble nasjonalisert og isolert og industrien ble holdt tilbake for å unngå «sosial uro» blant arbeidere og fagforeninger. Portugal er fortsatt et av de fattigste i Vest-Europa, til tross for formidabel vekst i BNP per person siden landet ble medlem av EU i 1986. Landet har lav likestilling, store forskjeller mellom inntektsnivåene i det fattige nord og det rike sør, og har dårlige velferdsordninger sammenlignet med andre vesteuropeiske land. Portugal er nå en parlamentarisk-demokratisk republikk. Makten er delt mellom presidenten og statsministeren. Presidenten velges for fem år av gangen, og statsministeren velges for fire år. Til tross for at Portugal har et flerpartisystem, har politikken i de siste tiår vært dominert av det mildt venstreorienterte Sosialistpartiet og det moderate sosialdemokratiske partiet til sentrum-høyre. Siden 2011 har Portugal hatt en borgerlig flertallsregjering, ledet av Passos Coelho fra sosialdemokratene.