MAURITIUS 

Tropisk paradis - Multikulturell - Aktiv ferie

Mauritius er en av våre favorittøyer, og et fantastisk sted for de som ønsker et trygt, enkelt og rolig reisemål. Øya er ca. 60 km lang og 40 km bred, og det er enkelt å komme seg rundt på øya, enten man leier bil eller om benytter seg av en lokal taxi. Store deler av kysten er beskyttet av korallrev, så strendene er trygge og skjermet.

Hvite sandstrender, turkisblått hav, flotte hoteller med deilig mat og et stort utvalg av aktiviteter. Alt dette gjør Mauritius til et reisemål i verdensklasse. Her kan man sole seg, gå fotturer, spille golf på mesterskapsbaner, dykke, snorkle, kite, vindsurfe, eller dra på havfiske og forsøke å få tuna, wahoo og barracuda på kroken. Ved siden av hvite sandstrender og rolig hav, har Mauritius også flotte fjellformasjoner, frodige te- og sukkerrørsplantasjer, undersjøiske revformasjoner, og krystallklare laguner. Det milde klimaet, kombinert med enestående mauritisk gjestfrihet gjør Mauritius til et reisemål du ikke må gå glipp av.




Vi har besøkt Mauritius flere ganger, og bodd både i sør og i nord. Leiebilen har fraktet oss rundt øya, fra kyst til kyst, gjennom tropisk regnskog, og langs vakre kystveier. Vi har besøkt Ganga Talao og Shiva statuen, som under øyas største hindufestival hvert år i februar - mars, er møteplass for nesten 300.000 pilgrimer.

Det kan være lurt å ta med seg en ekstra koffert til Mauritius. Det er en stor tekstilindustri på øya, og de har "fabrikkutsalg" med svært gunstige priser. De større byene har faste markedsdager, hvor det i tillegg til frukt og grønt, også selges mer turistpregede artikler. Absolutt verdt et besøk eller to!

"Mauritius was made first, and then heaven, and that heaven was copied after Mauritius" - Mark Twain

Ta kontakt - vi skreddersyr tilbud i alle prisklasser.

GEOGRAFI OG MILJØ

Republikken Mauritius består av hovedøya Mauritius, den lille vulkanøya Rodrigues, de to Alega-øyene og St.Brandon øyene. Øystaten er en del av øygruppen Maskarenene i det Indiske hav og ligger 900 km øst for Madagaskar.

Mauritius ble dannet for omtrent 10 millioner år siden av undersjøiske vulkanutbrudd. Øyenes høyeste punkt er 828 meter høye Piton de la Rivière. Landets hovedstad Port Louis ligger nordvest på øya Mauritius.

Mauritius sliter med miljøproblemer som er typiske for en øystat; som avskogning og erosjon, samt mangel på ferskvann. Mauritius var på 1990-tallet nummer tre på FNs liste over de landene med flest utrydningstruede arter.

HISTORIE

Mauritius var kjent av arabiske og malayiske sjøfarere fra omtrent 1000 e.Kr., og øya hadde sannsynligvis ingen opprinnelig befolkning. Portugisiske sjøfarere besøkte øya på 1500-tallet, men slo seg ikke ned. Den første europeiske kolonisering kom med nederlenderne fra 1598, som gav øya navnet Mauritius, og etablerte handelssenter på øyene. De forlot kolonien i 1710 og 5 år senere okkuperte franskmenn øya. Den ble en velstående koloni under det franske Østindiske kompani. Franskmennene bygde ut en plantasjeøkonomi med sukker som det viktigste produktet og med slaver fra Øst-Afrika og Madagaskar som arbeidskraft. Mauritius ble okkupert av Storbritannia i 1810, ble formelt en britisk koloni i 1814 og ble ombygget til en marinebase under Napoleonskrigene. Mauritius fikk økt selvstyre i 1961 og ble selvstendig innen det britiske samveldet i 1968. Kreoler i Mauritius er etterkommere etter tidligere sukkerplantasjeeiere og slaver, og indo-mauritiere stammer fra indiske immigranter, som ankom øyene på 1800-tallet for å arbeide etter at slavehandelen var blitt forbudt i 1835.


SAMFUNN OG POLITIKK

Mauritius ble en republikk i 1992. Denne endringen betydde at de fikk sin egen president som statsoverhode istedenfor å være offisielt underlagt den britiske trone. Presidenten har hovedsakelig seremonielle oppgaver og makten ligger hos parlamentet og statsministeren. Parlamentet har ett kammer og valg avholdes hvert femte år. Mauritius er et av de få landene i Afrika som har et fungerende flerpartisystem. Landets politiske liv er karakterisert av koalisjoner og alliansebygging. De fleste partiene konsentrerer seg rundt sentrum av politikken og reflekterer en nasjonal konsensus som støtter opp om demokratiske verdier og en relativt åpen økonomi med en sterk privat sektor. Demokratiske rettigheter er godt utviklet og valgsystemet sikrer at de forskjellige etniske gruppene blir representert i parlamentet.